Elleve lyttelurer i blankpolert messing peker i forskjellige retninger og har forskjellige høyder for å kunne fange opp forskjellige lyder. Står man i midten av lyttestasjonen, kan man høre lyden av Lillestrøm. Én lur fanger opp lyden fra brua, en annen fanger opp lyden av elva og så videre.
Kunstneren beskriver tilblivelsen av kunstverket på følgende måte:
«Denne plassen gav meg følelsen av å være på en grønn stille flekk der det yret av liv rundt meg. Toget i det fjerne, bilene, endene, menneskene og fontenen i elva. Lydene av Lillestrøm som pulserte og omga meg da jeg stod nede ved elven. Jeg ønsket å skape en lyttestasjon for å kunne ta inn lydene av byen fra denne lille grønne flekken midt i det hele.»
Skulpturen har et absurd preg ved at den ser ut som en rekke messinginstrumenter som vokser opp av bakken. Den henter imidlertid også form fra naturen rundt, og kan minne om et tre eller en soppklynge. Samtidig hermer den omgivelsene ved at den imiterer formen fra fontenen i elva, som kan sees i bakgrunnen.
Som ny var skulpturen skinnende blank, men det er kunstnerens intensjon at messingen skal preges av vær, vind og tidens tann.
Fredrik Raddum arbeider med skulptur, installasjon og foto.
Han tar for seg seriøse temaer og legemliggjør de i tragikomiske dyre- og menneskefigurer som ofte ligner tegneseriefigurer. Klisjeer og ikoner vris på og plasseres i kontekster som åpner for nye tolkninger. Uten en åpenbar kritisk holdning, gir Raddums skulpturer subtile hint som oppfordrer betrakteren til å tenke forbi det første inntrykket.
Raddums arbeider er stilt ut på Aaros Museum for Moderne Kunst (Danmark), Statens Museum for Kunst (Danmark), Kistefossmuseet (Norge), Pori Kunstmuseum (Finland) og Museum of Installation (Storbritannia) blant mange andre. Hans arbeider er representert i mange offentlige samlinger som Nasjonalgalleriet, Statens Museum for Kunst (Danmark), Norsk Kunstråd, Vestas, Aker-Solutions, Norvestor Equity, Telenor og Statoil.
Fredrik Raddum er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo (2001).